Troen 2: Jesus

2. artikkel: Om gjenlsningen.

I denne artikkelen tales om Gud som frelser og gjenlser, om hvordan og hvorfor det var ndvendig. Vi m dele denne artikkelen i flere deler for vise hovedtrekkene.

I. Hva er rsaken til frelsen?1. Fallet

Bakgrunnen og rsaken til at frelsen var ndvendig, ligger i syndefallet, Gen.3. Det var den strste katastrofe i menneskehetens historie. Alt i verden ble ondt og syndig ved dette fallet bort fra Guds vilje.

Men det er egentlig uforklarlig.Vi kan for eksempel stille sprsmlet hvor kom Djevelen og det onde fra? Var han ogs skapt av Gud. Er ikke alt det?

En forklaring er at djevelen er en fallen engel. Det var Lucifer, lysets engel, som er omtalt i Jes. 14. Flere trekk ved den beretningen passer her.

Selve fallet skjedde ved at og Eva (og Adam ved henne) tok av den forbudte frukt, og gjorde dermed det som var Gud imot. Det var ikke gjerningen s strrelse som var alvorlig, men at den var mot Guds vilje.

Da det var skjedd, falt mennesket bort fra Gud, tapte gudsbildet, og var ndelig dde, Gen.2,17, og dermed evig fortapt. Mennesket var et fritt vesen i hagen. Det hadde valget mellom tjene Gud eller vrake hans ord.Og det valgte det siste.

Hvis syndefallet ikke hadde skjedd, hadde Jesus og frelsen vrt undvendig. Og uten et klart syn p fallet og dermed p syndens vesen,er det egentlig umulig forst kristendommens vesen og hvorfor den er diamentralt motsatt religioner og livssyn.

a) Djevelen kom i en slanges skikkelse og fristet. Han var listig og gjorde bruk av knep for fange Eva. Satan er en god pedagog og vet hvordan han skal finne vre svake punkt. Det gjelder fremdeles for oss alle. Men en slik fristelse som leder oss bort fra Guds vilje, er aldri fra Gud. Jak.1,13.

b) Fristelsen skjedde ved at Djevelen sdde tvil p det Gud hadde sagt, p Ordet. Han fikk Eva til tvile ved si: Har Gud virkelig sagt? Det betyr videre: Mente Gud det p den mten? Eva lyttet til tvilen og det ble hennes fall. Da hadde djevelen ftt lillefingeren og synden var et faktum. Tvil p ordet er farlig, det leder lett til synd.

c) Slangen sa ogs noe mer: Dere skal bli lik Gud, og dermed vakte han storhetstanker i Eva.Han s at frukten kunne gjre henne vis og fikk s lyst p den. Det har ofte vrt slik med mennesket, og det er litt av syndens vesen. Den syndige natur vil opp og bli stor. Vi vil greie oss selv uten Guds hjelp, og dermed er vi i ferd med avsette Gud. Noen gjr der frekt, andre mer skjult. Men felles er at de lever som om Gud var dd.Og det er fallet uhyggelige frukt.

d) Et resultat av fallet er at mennesket gjemte seg for Gud. Samvittigheten hadde dmt dem, og de forstod at de var i utakt med Gud. Mange forsker nok dyve samvittigheten. Men fr den er avstumpet vil en merke kallet: hvor er du? v.10. Noen flykter bort fra Guds syn som kain, 4,16.Det er det moderne menneskets uro, den er egentlig en flukt fra Guds kall.

2. Hvem er Frelseren?

Skulle mennesket berges, mtte det ha en frelser. For en av fallets fruket er at de ikke kan berge seg selv fra den ulykke de selv har valgt. Jesus, Guds egen snn, var den eneste redningsmann.Dette er kristendommens hovedsak og hovedsprsml: Hvordan skal et menneske bli frelst?

Trosbekjennelsen sier: Jeg tror p Jesus Kristus. Det er frelse. Det avgjrende sprsmlet her er: Hvem var Jesus, og hvordan var han? Det er og har vrt mange oppfatninger av personen Jesus. Slik blir det nr vi ikke lar Bibelens ord om ham vre avgjrende og enerdende. Men selve problemstillingen er ogs kompleks for vr mennesketanke. Det ser vi av kirkehistorien. Hvordan var det mulig at en person kunne vre bde Gud og mann?

a) Navnet Jesus betyr frelser, eller Herren er frelse (Jah: Herre, sjua:frelse). Det er en gresk form av det hebraiske navnet Josva, p hebr. Jehosjua.Ellers har Jesus mange andre navn og betegnelser i Bibelen, og de viser hans vesen og gjerning. Navnet Jesus er brukt ca. 1070 ganger i NT. Og det er omkring 92 andre navn og benevnelser p ham, som Kristus, menneskesnnen, Amen, Alfa og Omega, talsmann, apostel, dren, den gode hyrde, Ordet osv.

Jesus var menneske.Han er kalt slik i NT, for eksempel 1.Tim.2,5: Mennesket Jesus Kristus. Hele hans livshistorie viser ogs det.Han var svolten som andre mennesker (Mark.11,12), han t (Mark.2,16), han var trst (Joh.19,28), han var trett (Joh.4,6),han sov (Mat.8,24), og han grt (Joh.11,35).

Han hadde ogs flelser som andre mennesker: Han kjente harme og sorg (Mark,33,5), han var opprrt (Joh.11,33.38). Hans intellekt ble utviklet gradvis som hos andre barn: han gikk fram i alder og visdom (Luk.2,52).Som andre jder har han ogs en slektshistorie og slektstavle som de var nye med holde rede p (Mat.1 og Luk.3).

N er det en tendens blant folk til ville se bare denne side ved Jesus.Han var bare et menneske, og man legger gjerne til syndige trekk i menneskenaturen (jfr. Eva Ramm). Slikt har hendt fr i kirkens historie idet vranglrere i oldtida talte om Jesus som menneske.

c) Jesus var Gud veds siden av el. i tillegg til at han var menneske. Det betyr at han hadde to naturer: p samme tid sann Gud og sant menneske. Det er en av de ubegripelige ting i kristendommen. Og denne dobbelte natur var ndvendig for kunne frelse oss.Som menneske kunne han lide i vrt sted, og som Gud var offeret for synd tilstrekkelig og gyldig.

Bibelen kaller Jesus Gud, Joh.1,1 (jfr. 14). Den sanne Gud,1.Joh.5,20,og i profetordet kalles han Veldig Gud,Jes.9,6.

Jesus har og guddommelige egenskaper og gjorde gjerninger som bare Gud kan gjre.Han er evig, Joh.1,12 (jfr. 14): han var i begynbnelsen hos Gud. han er allmektig, Jes.9,6: Veldig, evog far. Og han er allvitende, Joh.2,24f. Han visste selv hva som bodde i mennesket. ? Bibelen tillegger ham ogs skapermakt. Joh.1,3 og 10.Alt er blitt til ved ham. Han kan tilgi synd som ellers bare Gud kan, Mat.9,2: Dine synder er deg forlatt. Endelig sies det at han skal tilbes som Gud, og han ble det av disiplene. Mat.28,17: da de s han, tilba de ham. Og en gang skal alle mennesker erkjenne hvem han var og er, Fil.2,10f. Hver tunge skal bekjenne og og hvert kne skal bye seg. (Jfr. Ef.1,20f; p.5,12f).

Alt dette viser at Bibelen regner Jesus som sann Gud, og ikke en tilsynelatende Gud (en skinngud) som sekter i oldtida lrte.

3. Inkarnasjonen.

Inkarnasjonen betyr at Jesus ble menneske. Ordet kommer av latin: in carno: i kjt. Gud ble kjt, menenske. Han kom inn i denne verden ? ved juletid. Her m vi tale om hvorledes han kom inn i vr verden. For alt dette er spesielt. Jesus var uvanlig p alle mter. Ogs det viser at han ikke var et vanlig menneske. Han m vre noe emr.

a) Jesus var fdt av en jomfru. Og det skjedde ved et under, mot naturens orden. Det var profetert i GT, Jes. 7,14. Jesaja sa i en bestemt historisk situasjon, men med profetiske overtoner: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal fde en snn ? Immanuel. Ordet som er brukt om en jomfru, er Almah, og det er brukt om en ung, rbar, ugift kvinne? (Bibelsk oppslagsbok).Ordet er brukt 7 ganger i GT: 1.Mos.24,43; 2.Mos.2,8; Salme 68,26; Ordspr. 30,19; Hys.1,3 og 6,8; Jes. 7,14. P ingen av disse stedene er ordet brukt om en gift kvinne eller at hun har hatt et forhold til en mann. Moderne teologi har sdd tvil om dette.

NT bruker betydningen jomfru om Maria. Den betydningen har ogs Septuaginta (LXX) nr den oversetter det hebraiske almah med gresk pathenos, Mat.1,22f. Lukas forklarer dette nrmere og siterer Maria: Jeg kjenner ikke mann (andra ou ginsk), Luk.1,34. Ordet i Mat. er ellers opplysende nr den sier: Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten (Mat.1,22). Der sies i det minste indirekte at Jesaja (=Gud) mente jomfru nr han sa Almah. I samme lei peker betydningen av Immanuel. Gud er ikke med oss i Mesias i samme betydning som misjonsbefalingen: Jeg er med dere alle dager. I frelsessprsmlet er Gud med oss ved bli ett med oss, lik oss, for frelse oss.

Jomfrufdselen er uforstelig og har derfor vrt gjenstand for gard kritikk fra liberal teologi, verdslige kritikere og til og med troende som synes ha promlem med det overnaturlige.

b) Jesus kom til verden frivillig. Fil.2,7f. : Av seg selv ga han avkall p det og tokl en tjeners skikkelse p seg. Hebr. 10,7: Se, jeg kommer, i bokrullen er skrevet om meg?

Det var ingen som tvang ham til g til korset eller bli menneske ? unntatt hans kjrlighet til den falne verden. ?Din kjrlighet har bundet deg f oss lst igjen.? Men vi kunne ikke tvinge ham, og intet menneske ba om det heller. S dypt er mennesket falt i synd.

c) Han fikk et legeme, Hebr. 10,5: et legeme laget du for meg. Han ble alts et vanlig menneske, men med et legeme laget av Gud, et spesielt fordi han var spesiell. Det var Gud i menneskers lignelse, Rom.8,3. Slik trdte han inn i verden da Guds time var inne. Gal.4,4. Joh.1,14.

Han mtte ha et menneskelig legeme for vre sant menneske og leve blant oss slik.Og han mtte ha et legeme for lide som menneske for andre mennesker. Hans legeme ble offeret som skulle gis p alteret for verdens synd.

d) Jesus var syndefri. Han svikta aldri i sitt liv fordi han ikke var smittet av det syndige i mennesket. Han hadde ikke del i den syndige natur. Men han ble ikke sknet for fristelser og prvelser: han er prvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. Hebr. 4,15. Hele NT skildrer ham som den rene og hellige. Hebr. 7,25.Og Pilatus sier: Jeg finner ingen skyld hos ham.

At Jesus ble menneske, frte alts ikke til at han fikk menneskelig natur med iboende synd. Han verken hadde synd i natur eller i gjerning.

e) Og nettopp dette at Gud ble menneske i Jesus er et stort under, en hemmelighet som den menneskelige forstand ikke kan begripe. Stor er den gudsfryktens hemmelighet: Gud penbart i kjd. 1.Tim.3,16.

4. Messiasprofetier i GT.

Hebreerbrevet begynnere me d si: Gud har talt mange ganger og p mange mter til fedrene gjennom profetene. Hebr.1,1. Og det er klart at han da ogs mene tale om en frelser ? Messias ? som skal frelse verden. Fra gammelt av har man talt om mange profetier om Messias. I vr tid er man mer forsiktig med si at et ord er en profeti. Da har en definert Messiasbegrepet for trangt. Mange emener at det bare er en Messiaspropfeti om det tales tydelig om en person. Da synes en se forbi at profetien er fremadskridende ogs p dette punktet.

Det er selve saken det gjelder her: at Gud skal gripe inn redde verden. Profetene sa ikke alt p den gang eller sa tydelig at en mann skulle komme gjre det. Profetien er opptatt av at verden skal bli frelst, selv om redskapet eller personen ikke blir nevnt.

De frste profetier er vage og generelle, f.eks. det frste lftet om en redning for mennesket etter syndefallet, det skalte Protevangeliet. 1.Mos.3,15. Kvinnens tt skal knuse slangens hode. Etter hvert kommer s flere detaljer og frelsen blir klarere og klarere inn til hylys dag. Ett av de vakreste er Jes.53. Det er som en reportasje fra selve Golgata og langfredag. Frelsen er fullbrakt, Messias har tatt straffen i vrt sted.

Ved siden av disse tydelige ord om en frelse i framtida, er det mange forbilder og handlinger som symbolsk peker p Jesus i GT.De er skrevet for forkynne: Gud vil frelse verden. Og i NT finner vi oppfyllelsen i selve personen: Jesus fra Nasaret som samtidig var Guds enbrne Snn.



II. Om frelsen

N skal vi tale mer om hva frelse er og hvordan den ble til. Da m vi selvsagt tale mer om Kristus som ikke bare er troens opphavsmann og fullender i subjektiv forstand. Han er kristendommens opphavsmann. Vi ser frelsen i Jesu person og verk. For alt ved ham str i frelsens tjeneste.

1. Jesu liv.

Jesus var p mange mter et vanlig menneske og levde et alminnelig menneskeliv, sett p en mte. Han var ikke vanlig p alle mter, men han var et fullverdig og sant menneske og ikke en overnaturlig gudesnn da han levde p jord.

a) Hans fdsel og barndom er kjent fra Bibelen. Maria fikk beskjed at hun skulle fde en snn selv om hun ikke visste av mann. Luk.1,34. Det skjedde omtrent samtidig med at dperen Johannes ble fdt, omtrent r etter. Ogs Josef fikk englebeskmed om at barnet i Marias liv var hellig, Mat.1,18ff. Julenatt skjedde det s at Jesusbarnet ble fdt i Betlehem da Josef og Maria var der for la seg innskrive i manntall, Luk.2. Kong Herodes ville drepe barnet, og de rmte for en tid til Egypt. Mat.2. Men de kom tilbake og bodde i Nasaret. Som 12 r gammel gutt kom Jesus med sine foreldre til templet ved psketider, Luk.2. Om tida etter dette, er det sat at han gikk fram i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker. Luk.2,52.

Noen apokryfiske evangelier forteller om Jesu barndom, men de har aldri vrt antatt av kirken som ekte, De er ogs av noks sen dato.

b) Jesu liv fram til han var omtrent 30 r (Luk.3,23) er ganske skjult for oss. Han m ha bodd hos foreldrene Josef og Maria i Nasaret, og han har sikkert hjulpet faren som bygningsarbeider. Det var fra Nasaret han begynte sin offentlige gjerning, Mark.1,9.

Josef blir ofte kalt snekker. I den senere tid har man pekt p at folk ikke bygde hus av tre i Israel, men murhus. Derfor kan det vre rettere kalle ham murer enn snekker.

c) Jesu offentlige virke varte i 3 ? 3 r. Noen sier nok at han bare virket i ett r, men kan vanskelig rime ved et samsyn av alle evangeliene. Der omtales 3 pskehytider. Hans virksomhet var likevel relativt kort, men betydningsfullt.

Det frste ret virket han i stillhet og var ukjent for mange i landet. I det andre arbeidsret var han mer penlys og populr. Mange fulgte han p vandringen. Mange under og tegn ble gjort og han lrte folket om Guds rike. I det tredje ret kommer s motstanden mot Jesus for alvor ? fra fariseerne og de skriftlrde. I NT gr de ofte under betegnelsen ?jdene?. Vi skal ikke dermed tro at alle jder var p fariseernes side. Motstanden kom delvis pga at Jesus tilsa syndenes forlatelse, og det kunne bare Gud gjre.Og delvis kom den pga hans tale mot fariseerne. Helbredelse p sabbaten virket med til motstand, og srlig oppvekkelsen av Lasarus fra de dde (Joh.11) var utslagsgivende. All denne motstand frte ham nrmere dden.

d) Hva betydde s Jesu liv? Han oppfylte p den mten hele Guds lov p fullkommen mte. Han levde slik andre levde p mange mter, men uten falle i noen synd. Fda han skulle dpes, sier han det slik: La det skje, for all rettferdighet skal skje. Mat.3,15. Og Paulus sier vi blir frelst ved han liv, Rom.5,10. Det refererer ikke bare til hans liv for oss i himmelen n. Han levde ogs her p jord for oss. Slik var ogs hans liv stedfortredende.

2. Jesu dd.

Det er likevel Jesu dd som er kjernen i forkynnelsen av frelsen. Det er hjertet i evangeliet og nkkelen til forst budskapet om Jesus. Mye er sagt om hans dd i Bibelen.Og et rett syn her er kjennetegn p gudsliv og sann kristendom. Det skiller den ogs ut fra andre religioner og humanetikk. Vi m her nye oss med noen f stikkord om betydningen av Jesu dd.

a) Jesus var et offer og sammenlignes slik med offertjenesten i GT. Det er srlig hebreerbrevet som taler om denne sammenligningen. Jesus er bde offerprest og offerlam. Han var prest etter Melkisedeks vis (Hebr. 6,20; 7,1 og 21) som viser tilbake til 1, Mos.14 og Salme 110. Det betyr at han har et evig prestedmme, og offerhandlingen var en engangshandling. Jesu dd var alts tilstrekkelig en gang for alle.

Alt dette str i klar kontrast til tempeltjenesten i GT. Der mtte offeret gjentas stadig, som en minnelse om synd. Og disse offer pekte p Jesu offer. Klare forbilder var den frste pske, 2.Mos.12, og profetien i Jes. 53. Oppfyllelsen av dette var i Jesus Kristus, og det pekte dperen Johannes p da han sa: Se, der Guds lam som brer verdens synd. Joh.1,29.

Offertanken innebrer ogs stedfortredertanken. Dyret dde i stedet for mennesker. Blodet ble strket p alteret som et vitnesbyrd om at synden var sonet. I GT ble de frelst ved se fram mot det offer som engang skulle komme, og i NT p det offer som allerede har skjedd.

b) Soning er uttrykk for frelsesverket p korset. Soning betyr skjule eller forlike to parter. Jesus er en soning for vre synder, 1.Joh.2,1. Dette hrer til de dypeste tanker i Guds ord og det mest ufattelige. Hvordan kunne en hellig Gud forlike oss med seg selv? Han gjorde det ved la sin egen snn d i vrt sted. I den stund bar Jesus Guds hellige vrede over all verdens synd, ja, han ble en forbannelse for oss. Gal.3,13. Det behaget Herren knuse Jesus, Jes. 53,10. Og mens han var uskyldig og ren ble han gjort til synd for oss, 2.Kor.5,21.

Alt dette er ufattelige ord for vr tanke. Vi fr det ikke til stemme ? at Gud kunne gjre det slik mot sin egen snn, og at det var ndvendig ? ja, at det var den eneste mte frelse menneskene p. Vi m i ydmykhet tro Gud p hans ord.

Og denne soning gjaldt ikke bare en del av folket, nei hele verden var medregnet i frelsesverket. Det kommer til uttrykk i den lille bibel ogs: For s har Gud elsket verden, at han ga. Joh.3,16.Alt blir sett under ett. Jesus smakte dden for alle, Hebr. 2,9. Og Paulus sier klart: En er d for alle, 2.Kor.5,14.

Soning betyr dekke.Jesus skjuler synden. Eller vi er skjult i ham for Guds syn.Vi er skjult med Kristus i Gud.Kol.3,1.

c) Jesus betalte for vre synder.Det er ogs et bilde Bibelen bruker for forklare betydningen av Jesu dd. Flere ord brukes for beskrive det: lskjpe, lsepenger, frigjre, befri. Jesus var ikke kommet for la seg tjene, og gi sitt liv som en lsepenge for mange. Mat.20,28. Ordet for tjene p gresk er diakone ? som vrt diakon er kommet fra. Hele livet viste han det, men tjenesten kulminerte ved dden p korset. Han liv ble gitt som en lsepenge (gr. lytron), som var den betaling som ble gitt for kjpe en slave fri. Mennesket var falt i synd og skyld, i slaveri under synden, og vi har ingen ting betale med. Men vi er frikjpt med Kristi dyre blod, 1.Pet.1,18-19. Verbet som Peter bruker for kjpe fri er lytro, det svarer til subst. lytron ? lsepenge. Han bruker det i aor. pass. ind. som taler om en engangshandling, noe bestemt i fortid, noe som blir gjort for oss og utenom oss. Jdene vil her tenke p utfrielsen fra Egypt og den frste pske, mens hedningene vil tenke p en slave som ble kjpt fri. (Fr.Rienecker: A linguistic key?).

3. Jesu oppstandelse.

Bibelen legger stor vekt p Jesu dd for vre synder, men den understreker ogs sterkt at han er oppsttt fra de dde. Han bde dde og oppstod ?etter Skriftene?, 1.Kor.15. Og hans oppstandelse er godt bevitnet i Bibelen. Det str i alle fire evangeliene samt i noen brev. Dertil finnes det forutsigelser i GT som NT tolker om oppstandelsen. Jesus forutsa ogs at han ikke bare skulel d, men ogs st opp p den tredje dag.

Jesu oppstandelse er bekreftelsen p og godkjenningen av frelsesverket. Det er Guds egen underskrift som sier: Frelsen er gyldig, synden er betalt. Snnen behver ikke vre i dden lenger.

Av Apg. ser vi at dette ble mye forkynt i den frste kristne tid. Og det ga liksom seierskraft til de frste kristne.

Bekjennelsen har klare ord om dette ogs: Han ?sto opp fra de dde tredje dag?. Luther forklarer dette i den lille katekismen slik: ?Han er oppsttt fra de dde, lever og regjerer i evighet.? Og i den store katekismen sier han, at Jesus sto opp fra de dde, ?idet han slukte oig fortrte dden?. Derfor m djevelen og alle onde makter ?vre ham undergitt og ligge under hans ftter? helt til dommens dag. Og s sier han: ?Dette har sin plass i de store prekener gjennom hele ret.? Her mener han nok hele den andre artikkel, for ?hele det evangelium som vi forkynner, er avhengig av en riktig forstelse av denne artikkel?.

Pontoppidan forklarer det slik i sp. 462: ?Hva gagn har vi av Kristi oppstandelse? Svar: 1) Derved stadfestes vr tro p en fullkommen betaling for vre synder, da vr formidler er sloppet ut av ddens fengsel. 2) Vi fr kraft til st opp fra den ndelige dd og vandre i et nytt og hellig liv, og til sist skal vre legemer oppst til salighet.?

4. Frelse ved tro.

Vi har sett at Jesu forsoning er ferdig, gjelden er betalt og alt er ordnet hos Gud. Men dermed blir ikke alle frelst og salig. Den enkelte m f del i den ferdige frelse, ta imot. Hvordan skjer det?

a) Noen forsker den loviske vei ved gjre gode gjerninger og derved bli gode nok for Gud. Det var fariseernes vei. I bunn og grunn er det ogs hedningenes vei.Guds ord sier at ingen finner fram p den mten. For dette kalles lovgjerninger. Rom.3,20-31; Gal. 3,10-11.

b) Troens vei er Bibelens vei. Ingen gjerning eller handling fra vr side er ndvendig eller brukbar. Intet ved oss er slik at det holder ml for Gud. Vi m f alt. Og det fr vi ved tro p Kristus. Det er underet i kristendommen. Det ingen klarer selv ved det strste iver og alvor, blir gitt oss gratis (av nde) nr vi kommer til Jesus. Mange bibelvers viser det: Rom.3,28; 4,5; 5,1. Gal.2,16; 3,6 m.fl.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits